Det har vært en stor dag. Å våkne opp i soveposen under tarpen med sjefsutsikt over Whitefish Lake, er alle gutters drøm. Rundt oss ligger den endeløse tundraen. Utenfor er førstemann opp og fyrer opp bålet. Det knitrer godt. Det er ikke lenge til den obligatoriske kaffen før forkosten.

Natten hadde vært en tøff opplevelse for alle. Vi har definitivt ikke blitt akklimatisert i forhold til myggen. I natt kom den for fullt. Det surret rundt posen i milliontall og all tilgjengelig hud ble gjennomboret. Selv hadde jeg en «nær årelating» opplevelse før jeg omsider fant ut at det var lurt å ha hatten med brem under myggnettingen slik at den ikke lå inntil huden. Erling, dvs. «Setesdalsmonsen», opplevde det samme, men i tillegg hadde han en voldsom utfordring i at soveposen hans er for bra – dvs. For varm. Ikke kunne han vrenge den av seg uten å lide  ubegripelige blodtap. Ikke hadde han flere klær å vrenge av seg heller. Han fant til slutt ut, i ren desperasjon, at den eneste muligheten måtte være å finne et sovested hvor myggmengden var redusert samtidig som vinden gjorde det noenlunde mer temperert. Et slikt sted fant han på eskeren like utenfor leiren. Slik sovnet vi alle. Undertiden skal det nevnes at Roy forflyttet seg ut av gapahuken lenger nedenfor der jeg lå litt senere på natten. Dette skyldtes ikke mygg og knott, men derimot det faktum at hans romkamerater produserte en hel del støy når de sov. Det ble for meget for Roy, så han forflyttet seg ut av camp med pose og liggeunderlag og overnattet et stykke nordafor leiren.

Turen tilbake fra Whitefish Lake til Sandy Lake gikk greit. Thomas og Christian – dvs jeg – ledet an i høyt tempo! De andre hang på, men det er klart at den eldre garde slet fælt med å holde følge. Vi måtte stadig ta pauser slik at de andre kunne innhente oss. Vi holdt til og med farten nede med vilje for ikke å gi dem veldig dårlig selvtillit. Det er slik vi likte å se det der vi ledet an og navigerte oss over heiene hjemover over tundraen. Det er klart de andre er uenige i disse vurderinger, men det var nu slik vi så det. Det skal likevel sies at Jan Maurits tok en blodig hevn ovenfor disse hovmodige ledestjerner der foran ved at han helt ubemerket – nesten feigt – gjennomførte en usett springmarsj mot slutten, hvorpå han passerte lederne foran like før ankomst camp. Han kalte det å ta en «nortug» Vi kaller det et alderdomstegn. Vi lar dem få det. Å ta fra eldre herrer ungdommen, det er ondt det, er Thomas og jeg samstemte om. Så, vi lot Jan Maurits bade i gleden over å komme først til camp, Vel forunt. Dessuten var det uansett en flott tur!

Drammene kom raskt på bordet etter ankomst camp. Christian satte seg til å pusse våpen og oppfordret de andre til også å gjøre det; det har vært regn og kratt og skudd underveid – et våpen trenger stell skal man være sikker på at det fungerer. Jan Maurits stakk derimot til sjøs, for han var sulten! Han kom raskt tilbake med tre flotte Lake Trouts. Alle på mellom 1 og 1.5 kg. Den ene gikk rett på grillen og var spist opp før den knapt var ferdig. Christian strøk så ned til stranden for å kaste sluken og landet en gjedde på 5.8 kg. På dette tidspunktet hadde Roy og Thomas fått blod på tann, så de ble med på festen. Thomas var først ut og ropte på hjelp. Christian strøk til med håven så han fikk landet en 4.2 kg gjedde. Straks det var gjort, ropte Roy på hjelp – og dermed bar det bort til ham med håven. Det viste seg raskt at Roys gjedde var i overkant stor for håven, så vi måtte tilkalle Erling «Setesdalsmonsen» som fisket på andre siden av sjøen. Han stormpadlet over med håven. Og slik, med bruk av to håver, fikk vi landet Roys 10 kg gjedde fra odden. Det var en sterk tøffing. Roys største til nå!

Det ble en tidlig tur i posen i kveld. Min bror har atter satt i gang å sage tømmer. Thomas og Roy småprater i sitt telt om dagens mange spennende opplevelser. Det er stille i de andre teltene. Det er ingen andre lyder her ute nå. Vinden har løyet nå på natten. Akkurat slik den pleier å gjøre her på tundraen. Vi hører ikke en gang ulven der ute. Ikke lyden av vak. Absolutt stillhet. Helt strøkent.