I 2010 og 2013 dro vi avgårde ut i Helge Ingstads Nordlandet i store forband. Vi var alltid åtte stykker. Det var to mann i hver kano; to som alltid var makkere i elven, i gange og i nattens mulm og mørke der langt ute i villmarka. En hadde hagle. Den andre hadde bjønnespray. Det føltes trygt og godt. Det var gode kameraters lag. Man hadde alltid en å prate med.

I 2017 har jeg valgt å dra i betydelig mindre forband. Drømmen er å dra mutters aleine - å være einstøing i seks uker i villmarka. Men det er valgt bort. En ting er sikkerhet. En annen ting er at det er veldig trivelig å ha noen å dele opplevelsene med. Men gruppen skulle være liten: definitivt ikke flere enn tre. Aller helst egentlig bare to. Spørsmålet om sikkerhet har gjort at tre er bra, men da Eirik Ingstad - Helges barnebarn - ikke kunne være med og Henning Wallgren også måtte avbud pga din bedrift i Colorado, da står min gode venn og NK fra Derby, Vidar Bruun og jeg aleine tilbake. Da blir vi to. Ultimat greie.

Turen går tilbake til Helge Ingstads vinterkvarter. Vi skal saumfare og dokumentere absolutt hele stedet i "detalj" slik at det bevares fotografisk inn i fremtiden. Vi skal i tillegg sette ut et halv dusin viltkameraer for å "fange" moskus og ulv - kan hende også bjørn og jerv? Det blir dags og to-tre dagers turer fra basecamp i alle himmelretninger, men også en langtur i østerled innover de teiger Helge hadde sine sakser; hans jaktmarker. Retningen er Jervvannet. Kan hende vi finner det? Bildene er med. Et lite søk er alltid spennende.

> Les mer om ekspedisjonen her!

Vi bestemte oss for å gjøre Sandy Lake ekspedisjonen allerede etter ti minutter på flyet hjem fra Canada i 2010. Søket etter Helge Ingstads vinterkvarter hadde ikke blitt kronet med funn, men vi hadde eliminert store områder. Vi visste at vi var nær. En ekspedisjon til måtte på plass for å bringe oss til funn.

En ting var å lete og finne, en annen ting var å gjenoppleve den endeløse villmarka. Canadas barren land gir deg et livslangt bitt som aldri leges helt: fra første sekund du forlater landet og hver eneste dag etterpå, føler du ropet fra villmarka - suget etter de endeløse vidder - et slags call of the wild.

Sandy Lake ekspedisjonen dro avgårde som et åttemannsforband, hvorav fire mann hadde vært med i 2010. Turen gikk til Sandy Lake, Whitefish Lake og padling et godt stykke nedover Snowdrift River. Det var en makeløs opplevelse. Vi gjorde også en lang runde på tundraen for å gjennomføre nok et søk etter Helge Ingstads vinterkvarter. Denne gangen ble det funn. Om dette funnet kan du lese her.

> Les mer om ekspedisjonen her!
> Ta en kikk på ekspedisjonsbildene her!

Ingstad Creek ekspedisjonen var vår første tur til Canadas villmark. Ideen ble født da min bror Bjørn skulle til å feire 50 år: hvorfor ikke gjøre noe ekstra ut av dette - noe helt utenom det vanlige? En tur ut i den ultimate villmarka var et valg som falt lett - og da Bjørn Martin og Peter kom opp med forslaget om hvorfor ikke dra til Helge Ingstads Nordlandet og samtidig se om vi kan lete etter vinterleiren hans, da var saken biff.

Turen skulle gå til Big Pikes Lake, det første vannet man kommer til motstrøms i Snowdrifts søndre arm. Deretter skulle det padles liketil Siltaza Lake, mange bøtter og spann av mil og kilometer lenger ned denne fantastiske og sagnomsuste elven. Underveis skulle vi lete etter Helge Ingstads vinterkvarter fra de siste kapitlene i "Pelsjegerliv"

Slik kom en fantastisk jomfrutur i gang. Samtlige var grenhorns hva Canada angår, men alle var derimot rutinerte fjell- og skogsfolk. Noen var aktive reinjegere av den edle klasse. Andre var robuste hundekjørere med mange vinternetter i sekken. Andre igjen hadde solid kompetanse på både sanitet og tannlegevirksomhet. Teamet var komplett. 8 mann. Fantastisk tur.

> Les mer om ekspedisjonen her!
> Ta en kikk på ekspedisjonsbildene her!