Tilbake til Ingstads vinterkvarter  
WOLVERINE LAKE 2017
Thaidene-nene, Northwest Territories, Canada

Funnet av

Jervvannet!

Sommeren 2017 la Vidar Bruun og Christian Engelschiøn fra Romerike ut på en seks ukers lang ekspedisjon på tundraen i North West Territories, Canada. Målet var å bli fløyet flere hundre kilometer nordover og inn i urbefolkningens eget land – til deres urgamle jaktmarker; til deres Thaidene-Nene, «Forfedrenes Land» og i dette landet, å finne tilbake til Helge Ingstads leirsted vintersesongen 1929-30. Vinterkvarteret. I hjertet av disse hellige markene ble Vidar og Christian droppet på en liten sjø. Rundt dem bølget tundraen. Evigheten strakk sine armer ut i ingenting. Eventyret var i gang.

I boken "Pelsjergerliv" og novellen "Simlen" skriver Ingstad enkelte steder om et vann han kaller "Jervvannet". Dette vannet lå i hans østlige jaktterreng og fungerte som et sentralt knutepunkt når han dri ut på jakt og når han kom tilbake fra jakt. Det var dit han dro for deretter å fare videre i flere forskjellige retninger. Det var dit han dro tilbake for deretter å dra hjem til teltet i vinterkvarteret. Jervvannet var et nav i hans jaktmarker.

Denne filmen handler om Vidar og Christians søk etter og funn av Jervvannet langt inne på den kanadiske tundraen.

Kvad og kvidder i villmarka

Dei to stutt-tjukke karane

Hvilke dialoger og hva slags sosialt liv utvikler det seg når to karer befinner seg alene langt ute i villmarka uten andre å snakke med enn seg selv -- eller den andre -- i seks uker til ende?

I denne snutten får vi et glimt av dette - et øyeblikks utdrag - hvor Vidar kveder sin makeløse hyllest til funnet av Jervvannet! At fremførelsen er brukbart understøttet av en eller to Jervolutter, lar seg ikke bortforklare, men en ting er sikkert som gullet i Fort Knox: fraværet av nett, telefoner og annet tjafs ga oss tilbake DIALOGEN! Med telefoner, så hadde neppe dette noensinne blitt skapt ...


Noen dager i

Camp Wolverine!

Vidar og Christian etablerte baseleiren "Camp Wolverine" i nordvestre ende av Helge Ingstads vinterkvarter. Leiren stod i seks uker. Denne filmen viser noen utvalgte, særdeles uhøytidelige øyeblikk fra etableringen, leirlivet, kameratskapet, galskapen og den gjeve midtveisfesten de opplevde der ute i villmarka.

I filmen følger vi inititiativet "å bygge Valhall" - eller "Kuben" eller "Samfunnshuset", alt ettersom hvor lenge de hadde vært der ute. "Valhall", eller "Kuben" som den ble hetende til slutt, ble reist for å takle naturens naturens meteorologiske luner. De var lei av å måtte trekke innunder lav teltduk og mellom trange vegger når regnet høljet ned. "Kuben" ga dem rom i bredden og i høyden! Vi følger også heisingen av leirens første flagg, etableringen av avtredet og ikke minst den omstendelige prosessen det er å skaffe seg ferskt brød langt ute i villmarka!

Dette er tredje film i rekken av totalt fire hovedfilmer fra denne turen. Fjerde - og kan hende siste film - vil være fra Vidar og Christians mange turer ut fra vinterkvarteret og innover tundraen ...


Henning må trekke seg

Ekspedisjon på to mann!

Henning må dessverre trekke seg fra ekspedisjonen på grunn av jobben. Som flere kanskje vet, så driver han en egen fabrikk/verksted i Colorado. I vinter har bedriften fått nye maskiner, nye oppdrag og nye partnere, så han føler ikke at det er forsvarlig å forlate bedriften i seks uker i sommer.

De øvrige gutta, Vidar og Christian, har stor forståelse for dette og takker Henning for laget så lenge det varte. Henning har bidratt med gode innspill, hauset opp forventninger og stor entusiasme. Det er naturligvis bare synd at han ikke blir med. Vi holder likefullt døren på gløtt: dersom flisa skulle snu seg, vil vi prøve det meste for å tweeke det hele til slik at han kan bli med hvis situasjonen hans skulle endre seg.

Lillestrøm 1. april 2017

Camp Villmark 2017

Det er under 100 - faktisk kun 98(!) - dager igjen til Vidar og jeg setter oss på morgenflyet til London for dernest å borde en flott intercontinental flyvemaskin med retning Calgary i Canada. Vår seksukerstur til en av klodens siste og største villmarker nærmer seg dramatisk. Du-og-du hvor vi gleder oss --- omtrent som de børn ca klokka 17:00 den 24. desember ...

Nå har det seg slik at både Vidar og jeg er relativt godt rustet med allerede godt utprøvd materiell og bekledning. Slikt byttes ikke uten videre ut. Begge har lang fartstid i forsvaret. Begge tilbringer mye tid utendørs. Vår materiellpool bårer preg av det: vi sokner ikke  til moderne, hi-tech plastikkprodukter av typen Gore-Tex, fancy støvler med dampdrevne skosåler og forniklede sømmer eller maxstrømforbrukende GPS'er med 3D display, velkomsthilsen fra Pamela Anderson og pop-ups med pil til nærmeste redningsstasjon.

Nei, den ene sokner til forsvarets urgamle feltbukse.
Den andre sokner til felttruser fra førstegangstjenesten.
Vi er liksom ... der!

 

Reiser tilbake til

Canadas villmark

Wolverine Lake 2017

Alt klart for oppstartsmøte!

De Havilland DHC-2 Beaver - Summit Air(Hurdal 18. september 2014) Endelig har tiden kommet - ting skal bli mer håndfast - vi skal avgjøre ting: det er duket for oppstartsmøte for Wolverine Lake 2017 ekspedisjonen. Det er lenge til, ja, men som det heter seg: nesten mer enn halve moroa er tiden man gleder seg i planleggingen! En annen ting: vi skal ut på en lang tur ut i en stor villmark. Ingen av oss har lyst til å være uforbredt - eller glemme noe ...

Tid og sted er i den flotte tømmerkoia til Vidar Bruun på Jessheim. På agendaen står noen enkle små punkter som gjennomgang av hvor vi skal, hva vi skal, hvorfor vi skal, hvordan vi skal og fordeling av ansvarsområder. Fortløpende kan jeg si at joda, vi skal til North West Territories i Canada - nærmere bestemt rett i teigen ved Helge Ingstads vinterkvarter - og vi skal være der i seks uker. Der skal vi først og fremst komme i puls med villmarka, dokumentere vinterkvarteret ytterligere, være stille og søke å få gode bilder og film av landets mange dyr samt at vi skal legge ut på en lengre ekspedisjon innover tundraen for å se om vi kan finne den absolutt minste nåla i høystakken: det sagnomsuste "Jervvannet"

Et oppstartsmøte dreier seg ofte mye om avklaringer, innledende avstemminger og presiseringer av rammene rundt en tur. Økonmi og kostnad står alltid sentralt og er naturlig å se nærmere på. I tillegg til dette kommer vi til å foreta en fordeling av ansvarsområdene økonomi, matriell, plan, transport og forlegning og mat. Det kan hende dette virker voldsomt - ansvarsfordeling i en så liten gruppe? Vel, oppgavene må løses like så meget om vi er tre eller åtte mann.

På bildet ser du en De Havilland DHC-2 Beaver MK-1 Aircraft. Vi kommer til å fly samme fly i Mark III utgaven (Turbo Beaver)