Jeg har drømt om å sitte under en gran på tundraen, se ut over vannene, kjenne varmen og vinden, lukte luktene og høre på mine favorittlåter med Neil Young. Det gjorde jeg idag. Jeg følte meg rik på velvære; nyvasket, mett og uten andre planer enn å gjøre akkurat det som faller meg inn.

Livet her på denne øya er lett. Det er et paradis i godværet med egen lagune med sandbunn, sandstrand, ubegrenset med ved og masse fisk stimene rundt odder og langsmed strendene. Siden solen stod høyt og varmt idag, ble dette raskt til den store laugedagen. Vi vasket kropper og klær, badet og hadde det bra. Ut av prosessen kom det nye herremenn i villmarken! Vanntemperaturen steg i takt med solens løp over himmelen og de stadig økende temperaturene på land. Toppnoteringen ble +33c i skyggen under grana ved stranden. Grådig varmt. For varmt? Vi mistenker at gradestokken har feber og lyver idet vi på egen puls hevder å mene at temperaturen lå på rundt +25c. Det var, uansett hvordan man ser det – løgn eller ikke løgn; varmt nok!

Idag som i går ble det fisket. De store jaktrundene ble det dog lite av i varmen. Haren fikk hoppe i fred – som om den ikke hadde fått gjort det likevel med slike skikkede jegere etter seg ... Fisken beit dessverre dårlig idag, noe den derimot ikke gjorde i går.

Det begynte med at Thomas oppdaget krusninger i vannet helt inne ved kanoen som lå til strands. Det åpenbarte seg en kjempefinne plassert på en kjempekoloss som så ut til å kose seg i brenningen. Vi for til med fiskestenger og det utstyr vi måtte finne for godt, men fisken strøk naturligvis til sjøs igjen. Vi til å kaste – Peter likeså; men i motsetning til de andre fant han annen agn på førstekastet og rev med seg sokken til Roy som hang til tørk. Hele festen for gjennom luften en 25 meter før det landet med et kjempeplask. Det ble bannen og svoren fra den kanten idet han da tok det for gitt at fisken var fløyet og sjangsen tapt. Han tok et kjempekast til – uten sokk eller andre remedier – og BANG! Der satt den!

I det følgende minutter fikk både Peter og stanga hans og snøret kjørt seg noe alvorlig. Jeg stod klar med håven men erkjente raskt at den var for liten. Erling «Setesdalsmonsen» strøk til med en håv til. Etter meget antall minutter var kjempen – selveste «Baktus» - Kongen av Sandy Lake! - innen rekkevidde fra de to håver. Og dette ble kjempens bane. Peter pustet tungt. Det var en drøy og tøff jobb. I håven jeg bar bort til den slitne og stolte fisker, lå en Lake Trout på 7,4 kg. Det er den største han har trukket. Det er en ny diger fiskefinne i hatten!

Så, idag gikk Kringlerkokken Thomas amok over fiskefileter og koteletter og tilbehør og satte i stand et kjempemåltid over denne kjempefisken. Vi mumlet i deilige, store jafs! Det er ikke fritt for at vi stappet i oss og ble mektig mette alle mann! I tillegg til dette snakret Thomas sammen en villmarksris som skulle stå til denne trukne fisken. Den smakte fortreffelig, slik det meste av det han lager gjør:

Villmarksris til ekstra stor fisk:

- Ca passe mengde ris
- 2 til 3 Erlingkopper vann
- En god klype salt
- Tilpass med parmesan
- Lemp oppi hvitløk
- Tilsett chili

I tillegg til dette må man tilføre noen kokketriks som går på rekkefølge, metode og vurderinger av hva som er «ca», «en god klype» og hvor mye som er å «tilpasse». Da blir det godt; det blir Thomas Villmarksris til ekstra store fisk!

I kveld er det planer om en liten tur innover tundraen på oppdagerferd. Spørsmålet jeg stiller meg er om vi over hodet greier dette etter konsumerte 7.4 kg fisk og noen liter ris?