Et tre har vokst gjennom ovnen til Helge Ingstad. Den ble funnet en 50 meter fra stedet hvor selve teltet stod. Trær vokser langsomt i disse egne. Det er derfor grunn til å tro at oven flyttet seg hit for svært mange år siden.

(Hurdal 21/9-14) Oppstartsmøtet ble gjennomført hos Vidar Bruun på Jessheim. Møtet ble understøttet av herlig hjemmelaget pizza, cola, god stemning med Fru Bruun som eminent vertskap. For oss representerer dette et veiskille: vi er nå i gang. Vi skal til Nordlandet - og det skal skje sommeren/tidlig høst 2017!

Wolverine Lake 2017 har plass til maksimalt tre deltakere. To av plassene er allerede tatt av Vidar Bruun og Christian Engelschiøn. Den tredje plassen er reservert en utvalgt person som fremdeles har en jobb å gjøre i forhold til spørsmålet om han kan være med eller ikke. Dersom han melder avbud, kommer ikke denne plassen til å bli ledig: da vil ekspedisjonen kun bestå av Vidar og Christian.

Vi stadfestet at turen går til teigene rundt vinterkvarteret til Helge Ingstad i North West Territories og at det er i denne teigen vi vil etablere basecamp for de seks ukene vi er ute i villmarken. Basecamp vil på denne måten være navet i det tur- og oppgaveprogrammet vi legger opp til: det er fra basecamp vi går ut på tur, det er til basecamp vi returnerer etter endt tur og det er i basecamp vi hviler og provianterer.

Oppgavene vi ser for oss, er for det første en omfattende foto- og videodokumentasjon av vinterkvarteret til Helge Ingstad. Vi kommer til å søke og lete ytterst forsiktig etter nye gjenstander samt at vi kommer til å ta en full runde med ovnen til Helge Ingstad: den skal måles og avfotograferes grundig. Dokumentasjonen skal gjøres slik at dette bevares inn i en eventuell fremtid hvor turisme eller industriell ekspansjon ødelegger alle spor.

Den andre oppgaven vi ser for oss, er å komme innpå Nordlandets dyr og få tatt gode bilder. Vi er klart på jakt etter gode bilder av ulven, jerven, moskusen og ikke minst bjørnen. Målet er ikke nødvendigvis bilder av flest mulig dyr, men best mulig av de vi får. Vi vet alle hvor vanskelig det kan være å ta bilder av mistenksomme, ville dyr med trenede sanser som har full kontroll; vår oppgave vil bli tøff - kan hende vi ikke ender opp med et eneste bilde - kan hende likevel at viltkameraene og vår lave signatur gjør at oppdraget krones med hell og et vell av herlige bilder?

Vi kommer til å gjennomføre to hovedturer. Den ene går ut over tundraen i den retningen vi antar at Helge Ingstad så indianerenes hvite fjell på sin reise hjem fra vinterkvarteret våren 1930. I 2013 tok jeg bilder av et slikt fjell: som et fyrtårn over den enorme vidda var det lett å forstå at denne kampen, ja, den kunne en farendes lett se på mange mils hold! Senere studier viser at den toppen jeg så, ja, den ligger ganske så nøyaktig midt det faret indianerene - og trapperene - brukte mellom Store Slavesjø og jaktfeltene ved Sandy Lake og Whitefish Lake. Vår oppgave i 2017 blir å ta en tur til det fjellet, bestige det og vurdere følgende: fra hvor langt kan man se dette fjellet? Finnes det andre fjell på ruten som stikker seg opp og frem på den samme måten? Vi vil aldri kunne bevise at dette er indianerenes hvite fjell, men vi kan på en måte sannsynliggjøre det ut i fra et eventuellt fravær av enhver tilsvarende topp?

Den andre hovedturen blir en ferd i sporene mot jaktfeltene til Helge Ingstad. Vi vil da bevege oss inn i det landet han satte sine sakser, hvor han søkte ly i sitt lille telt når det stormet over vidda og hvor reinsdyrene flommet under trekkene - og vi vil da nærme oss Helge Ingstads myteomspundne "Jervvannet"; vannet han omtaler i kun to, fattige omganger i boken "Pelsjegerliv". Det er dette vannet vi skal lete etter. Det blir som å søke etter den minste nåla i høystakken kun iført boksehansker. Likefullt vil vi sette i gang med brennende håp og positivt forsett, for enkelte ting i beretningene begrenser teigene betraktelig. Det er i de teigene vi skal lete og det er i de teigene vi vil trekke frem de tre-fire bildene fra Pelsjegerarkivet som kan hende nettopp er fra dette vannet?

Å dra på en seks ukers lang tur ut i villmarka fordrer naturligvis en hel del forberedelse. Det er langt frem til 2017, så vi kan ikke si at vi har veldig dårlig tid. Likefullt besluttet vi en foreløpig oppgavefordeling oss imellom mtp. regnskapsføring/økonomi, matriellplanlegging, planlegging av proviantering, transport og andre administrative oppgaver. På mange måter er det greit å ha dette på plass. Da er ansvaret plassert. Man kan gå videre.

En tur rundt halve kloden og ut i bushen skjer heller ikke uten kostnader. Christian gikk raskt gjennom det vi kan forvente av utlegg og i hvilken totalkostnad vi kan forvente oss. Vi besluttet å iverksette en spareplan inn på felles konto administrert av Vidar med nøkterne, månedlige innskudd slik at sluttsummen ville bli definitivt stor nok for reisen, men likevel ikke større enn at det kunne gjennomføres fullstendig smertefritt og uten ulempe for hverdagslommeboka. Sistnevnte er viktig: når gutta skal dra på tur, så kan vi ikke under noen omstendighet tillate oss å la kvinnene og barna lide for vår trip til villmarken.

Neste møte finner sted en gang ut i desember.

Fra vinterkvarteret til Helge Ingstad; dalgropa han tilbrakte vinteren 1929-30 og som det fortelles fra i boken Pelsjegerliv. I 2017 drar vi tilbake og setter leir i et nærliggende område for å forsiktig gå over teigen på nytt og bla gjennomføre en omfattende foto- og videodokumentasjon slik at dette blir bevart for ettertiden. Man vet jo aldri når denne jomfruelige teigen blir ødelagt av turisme eller industriell ekspansjon? Foto: Christian Engelschiøn, Sandy Lake Expedition 2013.

De skjeve trærne i vinterkvarteret til Helge Ingstad i North West Territories. Vi har gått gjennom mange treklynger på tundraen - og vi skulle tro at skjeve trær var ganske gjengs - men nei: man finner ikke det så veldig mange steder. I vinterkvarteret derimot, der er de markert vindskjeve både på de gamle bildene og idag. Så, et eller annet værfenomen, eller endog et fenomen i stedets muld, er årsaken til at akkurat her, ja, her blir trærne vindskjeve. Foto: Christian Engelschiøn, Sandy Lake Expedition, 2013.