Hva annet kan man si om Ally-kanoen enn at ja, den var laget for dette, den tok utfordringene på strak arm og tålte det vi utsatte den for?

At Roy og Thomas pådro kanoen en rift et sted der nede i Snowdrifts nordre arm, ja, det skjer og det skjer alle en eller annen gang. Det handler kun om å padle nok. Roy lappet kanoen. Det funka. Deretter var den tett og god som ny.

Vi padlet med Pakboat kanoer forrige gang. Det er naturlig å sammenlikne. Det som kan sies er at Pakboaten synes mer smidig i strykene - den glir som en ål over, mellom og rundt steiner - følger strømmen intuitivt. Her var Pakboaten helt klart noen hakk bedre. Dette gjelder også selve kanokonstruksjonen. Mens vi måtte stripse fast de fleste ledd og festepunkter i Allyen for at de ikke skulle flytte seg eller regelrett hoppe av i strykene, var dette aldri noe problem med Pakboaten. Det bør også undertiden nevnes at Allyens tverrgående spiler har farlig tight kontakt med kanoskinnet både på styr- og babord sider; de dytter skinnet ut slik at det eksponeres som friksjonspunkter når man treffer steiner og andre hindringer. Dette gikk dog bra for oss, men Pakboaten har ikke dette - og jeg betrakter det som et par hakk bedre dette også.

Likefullt; jeg har ingen problemer med å dra ut med Ally igjen. Det er en meget bra kano.