Når jeg drar til skogs i noen dager handler innholdet i sekken om følgende: det jeg må ha med for å sove godt, det jeg må ha med for å takle det været som måtte dukke opp, det jeg må ha med av redskaper til kjøkken, fangst og camp og det jeg skal spise.

Det slår meg at sekken stort sett er like stor - eller liten - uansett om turen skal vare i to eller fjorten døgn når jeg ser bort fra matmengden. Inkluderer jeg derimot maten og i samme slengen ekskluderer enhver utsikt til naturlig matauke, så vokser som regel sekken urovekkende både i størrelse og ikke minst tyngde. Å være tre uker i skauen uten naturlig matauke, ja, det blir en dryg og tung sekk.

Jeg stilte meg spørsmålet: finnes det løsninger på dette problemet?

For den som ikke er alvorlig kresen og prippen, så er svaret ja. Det slo meg at svaret står skrevet over alt; de fleste bøker om villmarkinger, urbefolkninger og andre ferdendes innholder ofte passiarer om tørket kjøtt og fett i "bunn av kostholdet"

Indianerenes pemmikan bestående av tørket kjøtt, bær og fett med høyt energiinnhold (les mer om pennikan her) er et eksempel på en slik urgreie.

En annen - og for oss litt enklere sak - er helt vanlig tørket kjøtt. Helge Ingstad nevner ofte tørket kjøtt i boka «Pelsjegerliv» Ikke rent sjeldent kommer det både korte og lengre passiarer om lange økter med skjæring, strimling og tørking av både kjøtt og fisk. Dette tyder på at dette var viktige komponenter i kostholdet der ute i villmarken. Hva fettet angår, skriver han lite om tilbredelse, men dertil oftere at han spiser det. Det bør undertiden også nevnes - og understrekes - at Helge ikke bare skriver at han lagde og spiste tørket kjøtt; han beskriver også med behørlig glede og entusiasme de gangene han ble befridd fra dette ensidige kostholdet: de gangene det vanket nyfelt elg, rein eller annet snaddervilt på menyen. Da var det makeløs fest og glede. Det virker derfor som at tørket kjøtt, fisk og fett ikke var noe annet enn et slags nødvendig onde: garantien i bunnen av sekken mot sult og nød i villmarka.

Så, det må være noe med tørket kjøtt.
Og det kan heller ikke være voldsomt vanskelig å lage.
Man trenger en skarp kniv, kjøtt, tid og varme.
Noe mere hadde ikke Helge.
Noe mere ønsker egentlig ikke jeg å bruke heller.

Oppskrift

Det skulle ikke mere til enn et par Google-søk, så var oppskriften på tørket kjøtt på plass. Konklusjonen er at det finnes to hovedmetoder: en hvor man gjør bruk av dagens moderne redskaper (komfyr) og en man gjør på gamlemåten med godt gammeldags bål. Av praktiske førstegangshensyn valgte jeg den første metoden: komfyren.

1. Få fatt på et godt kjøttstykke med minst mulig fett. Reinsdyr og storfe er bra (biff, indre- og ytrefilet er bra. Det meste går!)
2. Skjær kjøttet i skiver på ikke mer enn 5 mm tykkelse. Tips: frys ned og ta opp kjøttet. Det er lettere å skjære med en bra kniv!
3. Ta på evt. krydder (vil du marinere, så er det en annen oppskrift!). Husk at en del krydder binder fukt - det er IKKE bra - fukt skal først og fremst ut, bort og vekk!
4. Legg skivene på en rist som du legger oppå et "oppfang" for fett og tilsvarende.
5. Sett ovnen på max 50c. Bruk gjerne varmluft for hurtigere borttransportering av fukt. Husk at kjøttet IKKE skal stekes eller grilles! Svak varme er viktig!
6. Hvis mulig, ha ovnsdøren på gløtt slik at fukt trasporteres bort fortere.
7. La stå i ca 8 timer eller så lenge det er behov (kontroller kjøttet - test!)

Merk: bruk ikke papir som underlag for kjøttet ved tørkingen. Det forsinker prosessen!

Lynkjapt innpå med oppskrift til enkel marinade:

3 dl olje, gjerne rapsolje
Litt presset hvitløk
½ løk
Ferske krydderurter, for eksempel rosmarin eller timian
Pepper
Knust einerbær
Litt tabascosaus

Selve marineringen skjer etter punkt 2 i gjennomgangen over. Du legger alle de ferdig skårede kjøttstykkene til marinering på et kjølig sted i opptil et døgn. Ta deretter kjøttet opp av marinaden og sørger for at mest mulig olje renner av. Under selve tørkingen i oven kan det være greit å sette en langpanne med bakepapir / oppfang (se punkt 4 over) under for å fange opp oljen som renner av. I motsatt fall blir det rimelig grisete og du pådrar deg trolig alvorlig harme fra din bedre halvdel?

Litt om varme

I gjennomgangen over, punkt 5, sier jeg "max 50c". Jeg vet at noen sier "max 60c" og andre igjen sier at man kan kjøre opp til 75c. Min erfaring er at jeg får perfekt produkt ved jamt 50c. På 75c har jeg opplevd å få mer et stekt produkt enn tørket produkt. Det er nok muligens en forskjell på om kjøttet er marinert på forhånd eller ikke, men det er ikke testet. Av empiriske data fra indianerne i canada, så har jeg sett kjøtt både bli tørket og røyket. Når det gjelder tørkingen så skjer denne over en lukket ovn utendørs som definitivt ikke sprengfyres. Kun tre av fire vegger rundt tørkeplassen er lukket. Det er mao fri luftpassasje fra omgivelsene. Avstanden til ovnen er fra 50 cm til 100 cm. Alt tyder på at temperaturen neppe er mye over 50c der kjøttet tørkes. Dette innebærer langsom tørking over ganske lang tid. Indianerne kan sine saker, så da gjør jeg det så likt som mulig: 50c i varmluftsovn over lang tid.

Konklusjon

I mitt første forsøk på å lage tørket kjøtt endte jeg opp med at over 1 kg kjøtt ble til en hel mengde kjøttplater med betydelig lavere vekt og volum enn orginalsteika. Faktum var at jeg satt igjen med det nøyaktig det samme kjøttet med antakeligvis uendret næringsinnhold, men nå kunne hele herligheten puttes i en relativt liten matboks! Hadde jeg fortsatt, kunne jeg kjapt ha tørket både tre og fire kilo kjøtt til og antakeligvis ikke kommet opp i noe spesielt mer enn 1 kg totalt. Det er masse bra mat med uforholdsmessig liten vekt og lite volum. Totalt genialt!

Selv om jeg var entusiastisk noterte jeg meg likefullt at tørket kjøtt i råform ikke er en spesielt voldom gourmetopplevelse. Det er tørt - naturligvis - stivt og ikke voldomt smakfullt. Noen prøverunder med fungerende krydder tror jeg kan være en ide. I motsatt fall blir det nok fest allerede når den første boksen med joikakaker fra 1952 åpnes. Men, slik man kan lese i diverse bøker: tørket kjøtt ble konsumert i tørr råform, men som regel var råformen kun en konserveringstilstand. Greia er naturligvis at man lager noe hvor man tilsetter det tørkede kjøttet. Et slikt måltid kan være å bruke en moderne grønnsakssuppe som basis, hvorpå man legger i tørket, nesten pulverisert tørrkjøtt. Det funker. Det er veldig godt. Da har man en fullverdig gourmetkjøttmiddag!

Det bør undertiden kanskje nevnes at tørket kjøtt også fungerer ypperlig som godbit for bikkja.
Bikkja vår elsker det! Men er dette bare hundemat? Nei takk, det er begge deler - det er mat for både Mons og bikkje!