... og så tok jeg frem kompasset fra navigasjonskassa og oppdaget at "ooops! Kompassnåla er snudd! Nord har blitt syd, og syd har blitt nord!"

Vi lærte jo om dette i fysikken på ungdomsskolen; at dette kunne skje hvis kompasset har vært utsatt for et sterk magnetisk felt, for eksempel fra en stor magnet eller en elektrisk strøm. Dette kan snu polariteten til magneten i kompassnåla.

Kilden til dette oppdaget jeg raskt: det handlet om min gamle, gode Garmin GPS. Den lå der med batteriene i, og den hadde et greit sterkt magnetfelt rundt seg som helt klart påvirket kompasset. Over tid, her bare noen uker, hadde GPS'en greid å snu polariteten.

Hadde dette skjedd på tur i en eller annen villmark - et sted jeg trengte kompasset - så kunne dette vært alvorlig. Det skjedde dog hjemme, så tiltak kunne iverksettes.

I videoen snakker jeg litt om dette, og om hvilket tiltak jeg forsøkte å iverksette for å få skikk på kompasset igjen. Saken er den at hvis en kilde kan snu polariseringen en vei, så måtte den på samme måte kunne snus andre veien?

Tiltaket jeg iverksatte ville fungert, men det ville tatt ganske lang tid. Det var først senere, idag faktisk, jeg husket gode gamle fysikklærer Svendsens show bak kateteret: hvordan snu polariseringen? Løsningen var like enkel som den var rask: stryk kompasset med en sterk magnet flere ganger i motsatt retning av den nåværende polariteten, og deretter remagnetisere den ved å stryke den i riktig retning.

Det virket! Et par stryk i riktig retning, så pekte plutselig nåla rett nord! Jeg sammenliknet med mitt fossil-kompass, og begge pekte rett mot herlige nord!

Så, takk Herr fysikklærer Svendsen; et 40 år gammelt minne løste biffen!
Mulig det blir en kjapp video om det også -- vi får se ...

Camp ved Svarttjenn i Hurdal i Februar. Det ble en hel del grader under -20c. Livet var vakkert!

Ikke rent sjeldent stirrer folk vantro på meg hvis jeg ymter frempå under lunsjen at joda, til helgen blir det telttur inne på kampene igjen! Kalenderen viser slutten av Januar. Du er gal. Det både tenker og sier de uten videre omsvøp. Jeg skal ikke si hva jeg tenker om dem ut over at jeg lar dem være unnskyldt. De vet jo ikke bedre. 

Jeg vil påstå at det å mestre teltlivets gleder på vinteren først og fremst handler om å omsette egen erfaring til riktige handlinger og tiltak med rett materiell i teig. Så, ja - du må ha et erfaringsgrunnlag.

Byggestart for dette grunnlaget bør ikke skje ved at du kjøper alt utstyr du tror du trenger, pakker sekken og stryker langt til fjells eller dypt inn i skogen de første gangene. Starten bør, slik jeg ser det, gå under kontrollerte forhold, gjerne hjemme i din egen snødekte hage. Det er mye erfaring å bygge der. Dessuten er det tryggere; oppdager du at du har glemt noe eller trenger noe du ikke har tenkt på, så kan det hentes. Neste gang har du det med. Dess mer du gjør det under slike forhold, dess tryggere og sikrere blir du. -20c i hagen er nemlig ikke kaldere enn -20c i skogen.

Det er i hagen du bygger rutiner, finner ut om liggeunderlaget du har er bra nok, om soveposen fungerer eller om gamlebrenneren faktisk bør byttes ut. Det er med utgangspunkt i vinterhagen du vurderer hva du bør kjøpe - og et tips er: ikke kjøp noe du faktisk ikke har hatt behov for i din hagecamp!

Etter de to første videoene, har enkelte spurt: hva har du på deg når du sover i posen om vinteren? Så da, ble det å lage denne filmen; hvordan tenker jeg for å holde varmen i soveposen når de kalde blå kryper nedover og nedover?

I denne filmen forteller jeg hva jeg tenker om saken. Atter vil mange erfarne fjell- og vinterfolk ha mange forskjellige meninger. Min oppfordring er enkel: du må teste selv, finne din vei og det som fungerer for deg. Ingen kan lære deg dette her.

Du må prøve, oppleve, feile og mestre selv!

I denne videoen presenterer jeg hvordan jeg tenker mht hva jeg har på meg i soveposen når det begynner å bli kaldt! Det funker for meg - og kanskje du kan bruke dette som utgangspunkt for å finne DIN vei?

PS: I videoen omtaler jeg militærposen som "Forsvarets nr.4" Dette er "Forsvarets nr.6" DS

Mange tenker at det å sove ute i telt om vinteren, det bare går ikke -- man fryser jo spent ihjæl! Ja, naturligvis, sommerens lette teppepose vil nok tilby deg heftige gysninger allerede idet gradestokken turer under fattige 0 grader. Det er ikke behagelig, men det skal dog ikke voldsomt mye til for at du sover deilig ned til -10c med noen tilpasninger. Skal du under det, feks fikse -30-40c, da må det naturligvis litt mere til.

I vinterskauen her i Hurdal har vi noen flotte "gryter" oppi åsene hvor gradestokken kryper langt under -20c selv om det bare er -10c nede på romeriksflata. De grytene er fine å besøke for å teste utstyr, seg selv eller bare for å nyte den forfriskende, strenge kulden. Det gjør jeg ofte. Som nevnt i min første videosnutt om vinterkontrollen: jeg er ingen guru, så du må selv finne ut, teste, velge ditt materiell og utvikle dine egne prosedyrer for hvordan du vil ha det i vinterleiet. Det jeg vil oppfordre den nyfikne til, er å teste og øve i egen hage eller i nærteigen før du går for langt til skogs og ser sprengkulda i hvitøyet. Greit å være litt mer enn førstegangsreisende da.

I denne videoen presenterer jeg mitt standard utstyr og standard prosesser for hvordan jeg rer senga mi i teltet!

Flere har spurt: hva har du med deg ut i vinteren? Etter mange svar, tenkte jeg at jeg kanskje skulle lage en liten serie med filmer over greier og ting jeg har med meg ut i vinterskogen eller over vintervidda.

Jeg skiller aldri egentlig skiller mellom 1 natt eller 15 netter - om det er 2 minus eller 30 minus; å være ute på skauen eller vidda, handler om at at det du har, det er det du har uansett vær og temperatur og nedbørsmengde. Det du har, det må fikse utfordringene. Derfor pakker jeg aldri spesielt lett, men har aldri med meg tull på tur.

Jeg er ingen guru på dette. Alle har sine greier, sine meninger og sine preferanser.Skal du ut i skauen eller vidda, finn DIN vei og DIN oppakning. Det jeg viser i denne serien, er kun en grunnleggende guide som du kan ta utgangspunkt i, og forme akkurat slik du vil, slik at det passer deg på din tur!

Hvis du ikke ser Swayen, klikk HER!

Å gå på bre kan gjøres på to måter: 1) jeg tenker sikkerhet, eller 2) jeg tenker ikke sikkerhet. Jeg foretrekker jeg kategori 1, så jeg prøver å sikre meg og være forberedt på uhell. Jeg er ingen guru , men her er utstyret jeg tar med, og som vi trener på i vårt faste taulag.

Den mer erfarne brevandrer vil helt sikkert se med en eneste gang at jeg har med meg ganske mye duplikatutstyr. Den godt erfarne i et drevent taulag, vil garantert kunne redusere denne mengden betraktelig. Hen har erfaring og drevenhet i å se kombinasjoner og utnyttelse av mindre mengder utstyr på en trygg og god måte. Der er ikke jeg helt ennå.

Hvordan vi trener og tenker er årsaken til at vi har med akkurat dette utstyret. Ved fall har vi en kritisk situasjon. Stresset vil råde. Det kan hende er kaldt eller vått. Vi kan begynne å tenke uklart. Da er det uhyre viktig at alt utstyr er på plass, og på den plassen vi er vant til å finne det. Vi setter derfor sammen utstyret i "bundler" slik at alle delene vi trenger for en gitt handling i en redningsprosess, kan finnes frem i ett enkelt håndgrep. Når relevant utstyr er bundlet og plassert, så er det de bundlene vi trener med.

Dette er ikke et fasitsvar. Meninger om temaet er sikkert like rikt som stranda har sandkorn. Dette kan dog være et utgangspunkt for de nyfikne til å utvikle sine løsninger som passer deres lag i trening og ute på isen!