Sommeren er snart over - i det minste selve ferieaviklingen - og det betyr kun en ting: retur til de hjemlige hurdalsskogene og de faste helgeturene til gots oppetter liene sammen med Zebulon Alfons!

Det har vært en flott sommerferie både på vestlandet, i Finndalen (Setesdal) og Hemsedal. Foruten å nyte nuet hva enten det er høyt til fjells eller ute ved havet, har tiden vært brukt til flere nye runder med Helge Ingstads "Pelsjegerliv" Blir liksom aldri ferdig med den - det trykker på reisehjerterota - man henfaller til fraværende drømmer - uroen gnager; det finnes usette ting der ute - det finnes ting Helge skriver om som folk fremdeles ikke vet hvor er.

Tid har vært brukt til å jage etter Helges rute fra Edmonton oppetter jernbanen til Waterways ved Fort McMurray. Det er nedlagt en stri tørn i å finne det gamle sporet, for dagens spor er naturligvis ny. Hvor gikk gamlebanen mellom Excelsiour og Carbondale? Hvor gikk den fra Bon Accord til Fedora? Vanskelig å finne - men studier av nye bilder, Google Maps, Wikipedia: sporet kan sees og finnes. Det var en spennende runde! Hvor dro han etter Waterways? Floden! Til Fort Chipewyan? Men hvor gikk ferden gjennom virrvarret av elver på deltaet ut i Athabascasjøen? Gudene vet -- umulig å si --- men derfra til Fitzgerald? En ting er sikkert: de kjørte ikke rett på i Slave-elven, for strykene som følger etter Fort Chipewyan kan IKKE seiles av slike dampere! Hva gjorde de? Lite skrev han i boka, men at de tok et vestlig løp ut mot Peace river før de atter dro inn på Slave-floden, synes helt åpenbart. Noe annet ser umulig for meg akkurat nå.

Fitzgerald og Fort Smith representerte slutten på ferden med hjuldamper. I Fort Smith tok han og Hjalmar Dale seg jobb som sagmann på Dicks sagbruk. Hvor lå den? Jamfør boken, skulle alt tyde på at jo, den lå på sydsiden av den lange og smale øya rett vest for dagens Bell Rock. Der finner vi et lite og smalt elveløp som passer utmerket til Helges beskrivelser. Det passer også utmerket med beretningen om at da padlet videre etter sagbruksjobben, så tok de ombord Dales hunder i Salt River ytterligere noen kilometer nedover elven.

I boken Pelsjegerliv inviterer Helge Ingstad her den observante - kanskje helst detaljpetimeteret - til å stille en hel del spørsmål i forbindelsene med beretningen om hva som skjedde fra Fort Smith til Fort Resolution. Saken er den at trapperlisensen kostet 150 dollar. De var ettersigende blakke. Sagbruksjobben ga hver av dem 3 dollar dagen. Det skulle bety at Helge ville måtte bruke 50 dager (litt over 7 uker) på å tjene nok til sin lisens. Vi vet at dette skjedde en gang mot slutten av mai. Hvis Helge måtte betale hele lisensen selv, ville de først kommet seg av gårde senest 20 juli. Hvis Hjalmar betalte halvparten, ville de måttet jobbe 25 dager (litt over 3 uker) og kommet seg av gårde senest 25. juni.

I neste kapittel av Pelsjegerliv får vi vite at det er "ut i juli" i Fort Resolution og at isen er gunstig og de gjør ser klar til å legge ut på den videre ferd. Dette betyr at hele forhistorien i dette kapittelet - dansen, squawenes sying av mokasiner, innkjøp og alt annet - skjedde før "ut i juli" Man trenger ikke være profet for nå å skjønne at Helge Ingstad og Hjalmar Dale ganske sikkert ankom Fort Resolution minst tidlig i juli eller endog sent i juni. For å ha fått til det, måtte Helge enten 1) ikke vært så blakk som det ble gitt uttrykk for i Pelsjegerliv ved Fort Smith, 2) Helge og Hjalmar delte på betalingen av trapperlisensen eller 3) en kombinasjon av 1 og 2. Noen annen løsning, som f.eks at Helge måtte bruke 50 dager på å tjene til sin lisens alene, er utelukket.

Så, med alternativene 1, 2 eller 3 innebærer dette uansett at med la oss si 1 ukes padling fra Fort Smith, ca 300 km, brukte de ca 6 dager ned (50 km om dagen er ikke meget, men setter dette tallet lavt slik at vi være sikre på at de greide det). Dette skulle bringe oss minst noen dager inn i juni. Jobben, hvis de delte hele lisensbetalingen, tok 25 dager eller ca 3 uker. Dette bringer oss til helt i begynnelsen av juni. Skjeler man da til Pelsjegerliv beretter Helge at de begynte å se seg om etter en jobb "i slutten av mai" Så, selv om vi har noen dagers ukjent "lediggang" her, skulle dette passe utmerket. Det er derfor ikke unaturlig å tro at Hjalmar og Helge delte på betalingen av Helges trapperlisens ELLER at Helge faktisk ikke var så blakk som han gir uttrykk for? I andre tilfeller ville Helge måttet jobbe i 50 dager. Da ville han ankommet Fort Resolution senest rundt 20-25 juli. Helge sier derimot noe annet i boken - de var der "ut i juli" -- og jeg tror de to herrer ville hatt betydelige problemer med å nå Elgsjøen utpå høsten hvis de først ankom Fort Resolution "ut i juli".

Med denne kunnskapen skurrer ikke tidsplanen fra Fort Smith,til  sagbruket og liketil Fort Resolution like meget som det gjør i boka for et nysgjerrig petimeter. Jeg anser meg foreløpig ferdig med kartleggingen av ruten Helge fulgte fra Edmonton til Fort Resolution. Ferdig er jeg dog først når jeg får de gamle jernbanekartene over Waterwaysbanen oversendt fra Alberta. Dessuten gjenstår noe arbeide i forbindelse med historikken til selve elvebåten "Northland Echo II" (ja, den het ikke bare "Northland Echo", men var ombygd fra en tidligere visstnok ubehjelpelig damper "Northland Echo I"

Arbeidet vil bli publisert på www.nordlandet.net under Helge Ingstad om ikke lenge!

Neste rykk: hvilken rute fulgte han egentlig fra Fort Resolution til Fond du Lac og hytta ved Elgsjøen?