Det er fantastisk å kunne bla gjennom bildearkivet til Helge Ingstad fra tiden i Canada. Det er bredt, stort og spennende - og rundt hver eneste sving dukker det opp bilder hverken almuen, jeg eller de fleste andre har sett. Såkalte upubliserte bilder. Plutselig kjenner man seg igjen fra en teig langt der inne på tundraen - rundt vinterkvarteret, fra Gus D'Aousts hytte ved Sandy Lake med skogen kledd i vinterskrud eller utover Charlton Bay fra Pikes Portage. Bildene i seg selv er et eventyr.

Et av disse bildene viser flyet som brakte Helge Ingstad fra Slavesjøen tilbake til sivilisasjonen i 1930. Flyet ser nesten ut som en likkiste satt sammen av hurtig innsamlede finerplater påskrudd vinger og motor. Jeg ville nok stilt meg i rekken bak Klondyke Bill der på bredden av Slavesjøen idet han uttrykte at nei, han ville heller gå til Edmonton enn å stige ombord i "et slikt larmende fandenskap" Men utsikten til friskt og kaldt øl om to dager i Edmonton mot lange og sendrektige "uker" dersom man seilet oppstrøms med flodbåten, ja, det fikk Klondyke Bill til å endre innstilling. Jeg vet ikke hva jeg selv ville ha gjort. Akkurat nå tror jeg den trygge floddamperen hadde fristet mer til tross for allverdens tid det skulle ta.

På bildet av flyet gliser registreringsnummeret CF-AKI mot meg. Flynummere er, så vidt jeg vet, ikke bare unike når flyet er aktivt, men også unike gjennom historien? Lite vet jeg om det, men et oppslag på dette flynummeret på nettet ga umiddelbart treff. Jeg sjekker noen andre bilder, for det var flere der. I Pelsjegerliv forteller Helge Ingstad at det var ventet to fly til Fort Resolution denne dagen, men det fremgår klart at det lå minst tre fly der når bildene ble tatt. Alle sammen lå de stille forankret til enden av bryggene som strakk seg et stykke ut i vannet. Gikk de ombord i et av disse? Bildene går langsomt forbi. En strand. En båt. Herrer i finstas. Noe bagasje, men ikke voldsomme mengdene. Det er åpenbart at noe skal skje - disse gutta skal ikke kaste seg opp i sleden for å dra på beverjakt, det er helt klart! Så er det et kobbel folk som stiger ombord i CF-AKI flyet. Mye tyder på at fotografen selv også er på vei inn. Og der, så er bildet der: et selvportrett av Helge inni selve flyet. Så, da var det nok denne skrøpelige maskinen han tok av med fra Slavesjøen!

Flyene ved Fort Resolution

Flyet var en Bellanca CH-300 Pacemaker med plass til seks passasjerer. Disse flyene ble hovedsakelig produsert i USA i 1920 og 1930 årene og var en oppgradert versjon av CH-200 maskinen med sterkere motor. De ble raskt kjent for sine gode egenskaper i langdistansefart og evne til å frakte mye og tung last. Av denne grunn ble Bellancaene mye brukt i Canada, ikke minst på den relativt nye postruten fra Fort McMurray til Aklavik ved ishavskysten.

Det andre flyet som lå der var en Fokker Super Universal med registreringsnummer G-CASM tilhørende Western Canada Airways Ltd frem til 28/9-1928, hvorpå det ble tatt over av Canadian Airways Ltd. Flyet ble utsatt for brann i en hangar i Winnipeg 4/3-1931 og ble muligens kondemnert (?). Det tredje flyet var av en helt annen, litt spesiell type hvor registreringsnummeret ikke synes like lett. Med litt arbeide skal jeg nok greie å få lirket hemmeligheten ut av bildet, men det vil ta litt tid.

Var det Wop May som fløy?

Bellancaen Helge forlot Nordlandet i var registrert hos Commercial Airways fra en gang i løpet av 1928 liketil det ble overtatt av Canadian Airways Ltd. den 18. november 1929. Jamfør Frode Skarsteins "Flyvepost til den Store Slavesjøen i 1929" var flyet eid av piloten Wilfrid Reid "Wop" May. Det henger på greip idet Wop May grunnla Commercial Airways i 1928 og fikk lisensen (kontrakten) på flypostrutene i North West Territories noe senere. I 1929 ble som nevnt Bellancaen overtatt av Canadian Airways Ltd, og da sannsynligvis i forbindelse med at Western Canada Airways kjøpte opp Commercial Airways (Commercial fortsatte etter alt å dømme å fly under sitt eget navn). Registrene viser at flyet byttet registreringsnummer fra NC34N til CF-AKI i denne transaksjonen. Wop May synes å ha fulgt med på lasset og jobbet sannsynligvis (?) for Canadian Airways Ltd. sommeren 1930 når Helge forlot Fort Resolution og Nordlandet. Men: hvorvidt man med sikkerhet kan hevde at Wop May fløy dette flyet akkurat da Helge forlot villmarken slik Frode Skarstein antyder, det har jeg ikke sett noen sikre kilder på (Selv om Skarstein helt sikkert har sitt på det knusktørre. Kilden er bare ikke kjent for meg). Mindre usikkert blir det heller ikke når vi vet at Wop May fløy en rekke andre fly også, ikke bare Bellancaen med registreringsnummeret CF-AKI. Derfor er jeg definitivt ikke overbevi om at Wop May var Helge Ingstads pilot ut fra Fort Resolution før flere gode detaljer faller på plass.

Det bør her, som en detaljering av det hele, understrekes at selv om Wop May av flere regnes som en slags "alle bushpiloters far", så var han langtfra den eneste, og allerminst den første til å fly i North West Territories. I mars 1921 fløy to Imperial Oil-eide Junkers F13 (verdens første helmetallfly) inn i luftrommet over North West Territories som de første i historien. Pionerpilotene var Gorman og Elmer Fullerton. Denne flyturen regnes som starten på utforskningen av de mest avsidesliggende delene av Canada og selve oppstarten på flyvingens historie i det nordlige Canada. Wop May stiftet så Commercial Airways og vant kontrakten for transport av flypost i North West Territories, men vi må være oppmerksomme på at han ikke var førstemann ute med flypost til i disse egne. Kontrakten ble vunnet fra Western Canada Airways og piloten Punch Dickins, også kalt "White Eagle", "Snow Eagle" og "Flying Knight of the Northland" Han var førstemann til å levere flybåren post til North West Territories i historien. Det skjedde 23. januar 1929 med en Fokker Super Universal (G-CASK). Av enkelte anses han som selve flypioneren i nordlandet.

Lang levetid

Ser man på levetid og statistikk på de andre flyene i denne perioden i dette området, så fikk CF-AKI Bellancaen leve ganske lenge. Det var først den 26. mars 1936 det sa takk for seg under en snøstorm over Athabascasjøen i Saskatchewan. Det ble tvunget til å lande, ble tatt av vinden og kastet omkull og landet på taket. Ingenting i historien forteller om tap av menneskeliv eller om flyet ble forsøkt reparert. Siden vi ser at enkelte fly blir reparert og får nytt liv - gjerne med nye registreringsnummere - men at slik info ikke står oppført om dette, så er det vel ikke urimelig å anta at det ble kondemnert etter ulykken?

Hvor mye betalte egentlig Helge for flyturen?

Helge skriver i Pelsjegerliv at billetten kostet nesten tusen kroner. Frode Skarstein skriver at dette tilsvarer ca. 30.000 kroner idag, hvilket er omtrent riktig ifølge inflasjonsberegning for norske kroner. Helge skriver også at det skulle komme to fly nordfra som skulle rakt til Edmonton. Ser vi på prislisten til Commercial Airways Limited fra vinteren 1929-30 kostet flyturen fra Fort Resolution til Fort McMurray 100 canadiske dollar. Hvor mye var det i norske kroner? I 1930 var C$1 = US$0.90 (Ref. Bank of Canada) og NOK 5,583 = US$1 (Ref. SSB 1932). Av dette følger at C$1 = NOK 5,0247 og C$100 = NOK 502,47 i 1932, hvilket er NOK 16.801 i 2014 kroner. Helge skulle derimot fly rakt til Edmonton, mao distansen Fort Resolution til Fort McMurray pluss distansen Fort McMurray til Edmonton. Det skulle grovt estimert bli noe rundt 1,7 x Fort McMurray-distansen. Mot denne bakgrunn er det derfor ikke vanskelig å mene at billetten kan ha kostet NOK 854 i 1930. Dette passer godt med Helges eget utsagn om at "biletten koster nesten tusen kroner". Omregnet til 2014 mynt, blir dette da et sted mellom 26.000 og 28.000, mao ganske så nær opptil 30.000. Så, jeg vil  anta at Helge betalte noe rundt 170 canadiske dollar / 850 norske kroner for flyturen fra Fort Resolution til Edmonton.

Når vi leser prisen i 2014 øyne - mellom 26 og 28.000 kroner - så er dette mye penger for en flytur selv idag. At det nok var en anseelig mengde penger for en pelsjeger, tar jeg nesten for gitt. Riktignok var pelsprisene fremdeles gode i 1930 (de falt betraktelig året etter) og Helge brakte nok ganske sikkert med seg en hel del rikdom tilbake fra vinterkvarteret; likefullt tror jeg nok at dette var et aldri så lite kjempejafs i seddelbunken? Men - å fly! (Skjønner'n godt jeg!)

Bildet jeg viser i dette notatet er IKKE orginalbildet. Orginalbildet av flyet er ikke tidligere publisert - og jeg kan dessverre ikke publisere det her før jeg evt. får eksplisitt godkjennelse av familien Ingstad.