Søket etter Ingstads vinterkvarter  
INGSTAD CREEK 2010
Thaidene Nëné, Northwest Territories, Canada

ICE-2010

The Gathering

Publisert: 22.11.2019 18:26
Forfatter: Christian Sverdrup-Engelschiøn
Sted: Northwest Territories, Canada

Da gutta i Ingstad Creek Expedition 2010 landet i Yellowknife, hadde de ingen illusjoner - og knapt noen muligheter til å konstruere tanker - om hva som egentlig ventet dem. De visste de skulle ut på tundraen. De var, innerst inne, ikke uberørte av tankene på at de skulle frivillig rusle ut og omkring i girzzlybjørnens helt private matfat. De fleste glattet over. De fleste satte opp stive smil og lo påtatt. Alle var dog enige i at det var helt greit å ha med seg bjørnespray, fire hagler, altfor mange kilo slugs, bjellebånd med flere dusin bjeller og et ukjent antall raketter som smeller og skremmer. Reddere enn det, nei, det var vi ikke. Visstnok.

Vi var heller ikke forberedt på det at vår særs rutinerte og imøtekommende pilot, Dean Carter, skulle komme til å introdusere oss for en gammel mann fra "landet" Han het George Marlowe. Lite visste vi den gang om hans allerede solid opparbeide rennome og respekt i den lokale befolkningen. Han var First Nation - dvs. "indianer" Bosatt i First Nation landsbyen Lutselke (tidligere Snowdrift). Født der ute, ved Snowdrifts bredd, for rundt 80 år siden. En gammel mann. Likefullt ikke eldre enn at han to dager tidligere hadde kranglet med en grizzlybjørn om eierskapet til et reinkadaver et sted pokker-i-vold nordøst for Yellowknife - I respect the bear so I really tried to avoid it, but I had to shoot him when he was attacking from three meters distance. Han var en fullblods jeger av landet. Ikke en slakter. Ikke en som skyter bare fordi han kan.

 

George Marlowe lærte oss mye og fortalte mye om bildene vi viste ham, de Helge Ingstad hadde tatt. Han snakket rolig om ting han kunne. Villmarka. Bjørnen. Ulven. Flokkene av moskus. Skogbrannene som innimellom feide gjennom skogene. Livet på tundraen. Sommeren. Vinteren. Slik gikk det til at han spurte Dean Carter - piloten - om han ikke kunne få sitte på slik at vi kunne gjøre en mellomlanding med flyet øst i Store Slavesjø. Da ville vi få møte de eldre, de yngre - hans folk - og vi ville kunne få vise stammens eldre, de som husket, Helges bilder.

Dean fant ideen fremtragende.