Det var vel - når sant skal sies - DETTE vi hadde gledet oss mest til: å bli ferdig med all reising, all administrasjon, all kanosammensetting og alle de nødvendige prosesser og prosedyrer man må gjennom før en ekspedisjon kan legge i vei - ut fra bredden - i en kano - med fingre som jobber med fiskeverktøy, øyne som stråler av forventning - smil og glis og god stemning. Villmarka! Endelig!

Gutta på Ingstad Creek Expedition 2010 hadde hatt en formening om hvor langt det var ut i ødemarka. Sånn rent tallmessig. Det å sitte i luftkanoen å seile over endeløse vidder for deretter å følge en tilsynelatende endeløs elv i østlig retning, det det ga oss likevel en ny følelse. For hvert minutt som gikk, bar det lenger og lenger ut - lenger og lenger vekk - så langt ut at telefoner "døde" og det ikke lenger var det ringeste spor av mennesker å se.

I denne spisoden fra Ingstad Creek Expedition 2010 lander vi, setter leir og setter sammen våre kanoer for den videre ferd nedover Snowdrift River.
Søket etter Helge Ingstads Vinterkvarter skulle ta til.

Da gutta i Ingstad Creek Expedition 2010 landet i Yellowknife, hadde de ingen illusjoner - og knapt noen muligheter til å konstruere tanker - om hva som egentlig ventet dem. De visste de skulle ut på tundraen. De var, innerst inne, ikke uberørte av tankene på at de skulle frivillig rusle ut og omkring i girzzlybjørnens helt private matfat. De fleste glattet over. De fleste satte opp stive smil og lo påtatt. Alle var dog enige i at det var helt greit å ha med seg bjørnespray, fire hagler, altfor mange kilo slugs, bjellebånd med flere dusin bjeller og et ukjent antall raketter som smeller og skremmer. Reddere enn det, nei, det var vi ikke. Visstnok.

Det var en gjeng greenhorns som kom til Yellowknife i 2010. Javisst, vi hadde vært på reinsjakt og hundeløp og var vel vante med barske forhold fra hjemlandet. Kanada og tundraen skulle vise seg å ikke være voldsomt annerledes. Bare litt. Men ikke meget. Så om vi var greenhorns der, så holdt allerede ervervet kunnskap godt nok i lange baner.