Vinterkontroll
Ut på vintertur
 |
Camp ved Svarttjenn i Hurdal i Februar. Det ble en hel del grader under -20c. Livet var vakkert!
|
Ikke rent sjeldent stirrer folk vantro på meg hvis jeg ymter frempå under lunsjen at joda, til helgen blir det telttur inne på kampene igjen! Kalenderen viser slutten av Januar. Du er gal. Det både tenker og sier de uten videre omsvøp. Jeg skal ikke si hva jeg tenker om dem ut over at jeg lar dem være unnskyldt. De vet jo ikke bedre.
Jeg vil påstå at det å mestre teltlivets gleder på vinteren først og fremst handler om å omsette egen erfaring til riktige handlinger og tiltak med rett materiell i teig. Så, ja - du må ha et erfaringsgrunnlag.
Byggestart for dette grunnlaget bør ikke skje ved at du kjøper alt utstyr du tror du trenger, pakker sekken og stryker langt til fjells eller dypt inn i skogen de første gangene. Starten bør, slik jeg ser det, gå under kontrollerte forhold, gjerne hjemme i din egen snødekte hage. Det er mye erfaring å bygge der. Dessuten er det tryggere; oppdager du at du har glemt noe eller trenger noe du ikke har tenkt på, så kan det hentes. Neste gang har du det med. Dess mer du gjør det under slike forhold, dess tryggere og sikrere blir du. -20c i hagen er nemlig ikke kaldere enn -20c i skogen.
Det er i hagen du bygger rutiner, finner ut om liggeunderlaget du har er bra nok, om soveposen fungerer eller om gamlebrenneren faktisk bør byttes ut. Det er med utgangspunkt i vinterhagen du vurderer hva du bør kjøpe - og et tips er: ikke kjøp noe du faktisk ikke har hatt behov for i din hagecamp!
Denne artikkelen dreier seg først og fremst om materiellet du trenger - eller kan komme til å trenge - på en par-tre netters tur i vinterskogen eller i høyfjellet. Jeg vil ikke anbefale deg å skrive av listen og løpe og kjøpe. Du har sikkert masse hjemme som kan brukes hvis det støttes av fornuftige tiltak. Et eksempel er at en sovepose med T-LIM -17c (dvs da du normalt vil begynne å fryse), fort kan få T-LIM -25c hvis den dyttes ned i feks et frotte-trekk, og du tar på deg netting- og ull på kropp og topplue i soveposen. Slikt finner du ut av i din pre-ekspedisjonscamp i hagen.
Jeg er - i likhet med de fleste - ingen guru på dette her, heller. Pakkelista under er ikke uttømmende. Jeg har garantert glemt noe i farta. Kommer jeg på det, vil jeg legge det til etter hvert.
MSR Remote 2-teltet håndterte stiv kuling over nattevidda utmerket. Vi hørte vinden godt, men intet blafret. Bare god stemning!
 |
Mine Åsnes Helge Ingstad koser seg i snøen innpå kampene i Hurdal. Skiene er korte slik at de egner seg superbe i skogsteiger. På langtur over vidda med pulk ville jeg kanskje heller valgt Åsnes Otto Sverdrup eller Åsnes Amundsen.
|
Pakningsplan
Transport
- Ski eller truger, og staver
- Sekk eller pulk
Skal du utenfor preppa skispor, vil jeg uten videre anbefale deg sjekke Hekta på Turs video om hvilke fjellski du bør velge.
Navigasjon
- Kart
- Kompass og evt. GPS
- Sartto-skjema
- Kikkert
Forlegning
- Telt
- Vinterteltplugger/snøankere
- Spade
- Forlegningslykt / hodelykt
- Snøbørste
- Sovepose
- Liggeunderlag
- Sammenleggbar stol (det er meeget behagelig ...)
Kjøkken
- Bestikk
- Kopp
- Tallerken
- Brenner m/drivstoff
- Kjele til å smelte snø/koke vann
- Stekepanne hvis mat skal stekes
- Fyrtøy (Fyrstikker / Powerlighter)
- Kaffe / te / kakao / solbærtoddy / melkepulver etc
- Mat (frokost / lunsj / middag)
- Nøtteblandinger og teltsnacks
Bekledning
- Skistøvler (feks Alfa Polar A/P/S m/Polar Liner)
- Vindvotter, ullforet / ullvott inni (feks Norrøna Trollveggen)
- Campvotter, ekstra varme (feks RAB Expedition 8000 Mitts)
- Varme arbeidshansker for "fikling" med småting (feks Hestra Ergo Grip Active Wool Terry)
- Isolasjonsjakke, basecamp (feks Fjellreven Polar Parka)
- Isolasjonsbukse, basecamp (feks Fjellreven Polar Bib Trousers)
- Skallbukse (Her er det mange gode - sjekk Norrøna, Bergans, Fjellreven, Hagløfs mv)
- Skalljakke (Her er det mange gode - sjekk Norrøna, Bergans, Fjellreven, Hagløfs mv)
- Ull- eller fleecegenser
- Ull, hals (feks Brynje Arctic hals)
- Ull, heldekkene, bein (feks Brynjes Arctic Longs)
- Ull, heldekkende, overkropp (feks Brynjes Arctic Shirt)
- Ull, netting, bein (feks Brynje Super Thermo Longs)
- Ull, netting, overkropp (feks Brynje Super Thermo Shirt)
- Ull, t-skjorte (feks Brynje Classic T-Shirt eller Mons Royale Icon T-shirt)
- Ull, sokker, tykke/medium (feks Åsnes Polar Sock eller Norrøna Lofoten)
- Ull, sokker, tynne (feks Norrøna Falketind)
- Ull, underbukse (feks Brynje Arctic Boxer-shorts)
- Ull, lue (feks Brynje Arctic Hat med vindstopper)
- Ull, balaclava (feks Brynje Arctic Balaclava)
Tips:
Jeg bruker Ulvang Hammerfest Mitten inni RAB Expedition 8000 Mitts for å få et par supervarme votter. Selv iskalde hender blir fort varme inni der! Jeg pleier ikke å ta med meg annet fottøy enn mine Alfa Polar-støvler siden disse uansett er varmere enn det meste annet. Sjekk for øvrig Utemagasinets ekspedisjonsskole for hvordan man kler seg på en ekspedisjon!
Hygiene
- Tannbørste, tanntråd og tannkrem
- Desinfeksjon / antibac
- Servietter / klut (tørre)
- Ved behov: håndsåpe (ikke flytende)
Elektronikk og strøm
- Powerbank (feks PowerTravellers Powergorilla)
- Solcellelading av Powerbank (feks Solargorilla)
- Ekstra batterier
- Kamera
- Telefon
Redning
- Redningsduk, folie (feks Lifesystems Overlevelsesduk)
- Såle-, tå og håndvarmere (feks Häago Insole Warmer og tilsv)
- Nødraketter (Bruk av nødraketter er underlagt strenge regler)
- Refleksbanner / refleksvest
- Spot / Garmin InReach / nødpeilesender
Merk: noen hevder at slike såle-, tå og håndvarmere fra feks Häago ikke virker. Det er feil. De virker. De må bare brukes riktig. Min anbefaling er å teste hjemme, sjekke ut og avstemme forventningen(e) deretter. Husk at slike varmere ofte bruker tid før de kommer skikkelig i gang, og det er ofte en fordel at du er i litt aktivitet for å få de til å virke skikkelig. Disse har skapt mye god stemning på våre turer!
Rep & verktøy
- 5 meter tau
- Duck-tape / tilsvarende
- 50 cm ståltråd
- Rep-sett til evt luftunderlag
- Rep-sett til teltstenger
- Multitool
- Kniv
- Sysaker
I leir rett syd for Finse. Fra venstre ser vi et Helsport Lofoten X-trem 3-telt, MSR Remote 2 og bortenfor der reises et Helsport Reinsfjell. Alle teltene fikk sin eksamen i stiv kuling den påfølgende natten. Alle bestod :)
 |
|
|
Soveposen
Behovet for en god og varm sovepose om vinteren, må ikke undervurderes. For å finne frem til rett sovepose bør du gjøre deg kjent med den europeiske temperaturanbefalingen EN 13537 slik at du lett ser og forstår soveposenes kuldeegenskaper, og kan sammenlikne disse med andre soveposer. Standarden inneholder de tre temperaturveiledningene T-COMF (grønn sone), T-LIM (gul sone) og T-EXT (rød sone).
T-COMF (grønn) kalles komfortsonen og i dette temperaturområdet kan de fleste sove komfortabelt i soveposen.
T-LIM (gul) kalles overgangssonen fra komfort til risiko. I denne sonen kan mange sove komfortabelt, men noen vil kunne begynne å fryse.
T-EXT (rød) er risikosonen og er definert som en sone der en vil kunne oppleve sterk kulde og det er fare for hypotermi (nedkjøling). En gjennomsnittlig kvinne tåler maks seks timer i denne sonen.
Soveposer jeg kan anbefale ved forskjellige kuldegrader:
-10c : Helsport Rago Winter (T-COMF: -10 / T-LIM: -17c / T-EXT: -38c)
-16c : Helsport Rago X-Trem (T-COMF: -16c / T-LIM: -25c / T-EXT: -48c)
-21c: Helsport Rago X-trem Lady (T-COMF: -21c / T-LIM: -30c / T-EXT: -55c)
-29c : Helsport Svalbard X-trem (T-COMF: -29c / T-LIM: -40c / T-EXT: -68c)
-32c : Helsport Spitsbergen (T-COMF: -32 / T-LIM: -45c / T-EXT: -70c)
Hvilken sovepose du velger, beror på hvilke temperaturer du kan tenkes å komme ut for. Det er da viktig å huske på at i månedene Januar og Februar, kan steder som Hardanger- og Finnmarksvidda, høyfjellet og de indre deler av både nord- og sørnorge ofte være så kalde at du bør se på soveposer i klassen til Svalbard eller Spitsbergen. Ut over våren, og i andre lavereliggende strøk, kan det derimot hende at de andre soveposene passer bedre.
Det er viktig å reflektere over hva soveposen kan tenkes å bli utsatt for. Er det mye fukt, er en dun-sovepose ikke nødvendigvis et like fornuftig valg som en helsyntetisk eller en kombinertpose fordi dunet kollapser og mister sine varmeegenskaper når det blir vått / isete. Dyre poser, som feks Helsprt Spitsbergen, har løst dette med et "to-pose-system" hvor ytterposen er syntetisk, mens innerposen er dun. Fungerer superbe!
Liggeunderlaget
Kulda slår fort opp fra bakken og inn i soveposen din hvis du ikke har sørget for et godt isolerende mellomlag. Da blir det vanskelig å holde på varmen, og natten kan bli betydelig mindre behagelig enn den kunne vært. Som underlag kan man bruke alt fra granbar og reinsfeller til nymotens bamseunderlag eller luftmadrasser. I alle tilfeller vil et for tynt eller usamenhengende lag, gi kuldeslag fra bakken. Det er derfor viktig å sørge for at det er sammenhengende og tykt nok.
Luftunderlag er mykt og godt, men du bør da legge et bamseunderlag under madrassen. I motsatt fall blir luftmadrassen konstant nedkjølt av bakken, og du får en ganske kald natt. Flere har prøvd uten. Stort sett samme konklusjon: kald opplevelse. Med bamse underst blir derimot opplevelsen en helt annen.
Bamseunderlag er ganske hardt og mindre komfortabelt enn luftunderlaget. Til gjengjeld er det robust og lett. Hvis du vil ha en "superisolert" natt, legger du to bamseunderlag oppå hverandre som isolerende lag mellom soveposen og bakken.
Personlig foretrekker jeg å bruke et godt luftunderlag oppå et bamseunderlag. Kryper man så ned i en god og varm vinterpose, er sjansen for en god natts søvn selv i -30c absolutt til stede! I mitt tilfelle blir det gjerne bamse underst, så Exped SynMat 3-D 7 og deretter Helsport Spitsbergen hvis det er utsikt til streng kulde!
Teltet
Et hvilket som helst telt kan i utgangspunktet brukes om vinteren. Årsaken til at derimot enkelte telt kalles "vintertelt" eller 4-sesongstelt, mens andre ikke, ligger først og fremst i at de er bygd med sterkere materialer, at de tåler å bære vekten av snø og at de ofte har en form og bardunering som gjør at de tåler kraftig vind. Det hevdes også at de skal være "raske og lette å sette opp", men personlig opplever jeg ikke at det er vesentlig forskjell mellom 3 og 4-sesongstelt på dette området.
At du i mange tilfeller lett kan bruke et 3-sesongstelt om vinteren, betyr ikke at du bør gjøre det i alle tilfeller. Skal du feks til Hardangervidda, må du regne med at det kan bli (kraftig) vind og snødrev. Da er det greit å ha et telt med solid bardunering og snølepper/stormmatter. Er det fare for snøfall - kan hende våt og tung snø - er det en uunngåelig fordel å ha et telt som kan bære den ekstra vekten uten å knele. I alle tilfeller lander du på et 4-sesongstelt. Ved valg av telt til turen bør du derfor holde deg skarpt oppdatert på værmeldingen før du trekker ut med sommerteltet.
Tunell eller kuppel?
Dette er den evige diskusjonen. Selv bruker jeg begge typer litt avhengig av hva jeg skal, hvor jeg skal og hvor mange vi er. Valget er ditt, for begge typer er knallbra.
Noen hevder at kuppelteltet er "umulig" å slå opp i (sterk) vind. Jeg kan si meg enig i at det ikke er like lett, men med litt trening i oppsett av teltet under rolige forhold og planlegging av oppsettet i vind, byr dette sjeldent på voldsomme utfordringer. Fordelen med teltet er gjerne at det er svært lett å sette opp og at det står av seg selv. En annen fordel er kuppelens usedvanlige styrke mtp evne til å bære snø, og ikke minst evnen til å stå like stødig uansett hvor kraftig vinden er og uansett hvor den kommer fra. En siste stor fordel er at kuppeltelt ofte krever mindre plass i terrenget, noe som absolutt er en fordel på vanskelige steder. Sommerstid i fjellet er akkurat dette en ubetinget fordel.
Tunellteltet er helt klart lettest å "rulle ut og reise" i sterk vind (så fremt du har foreberedt oppsettet riktig - i motsatt fall er det like "vanskelig"), men det tåler ikke like mye snøvekt på taket som kuppelteltet og det er heller ikke like robust som kuppelteltet ved vinddreininger, feks tilfeller hvor (sterk) vind kommer fra siden. Jeg opplevde selv en slik vinddreining ute på den Canadiske tundraen i 2013: vinden gjorde at teltet flatet helt ut og ned på oss, teltplugger ble revet opp og livet var definitivt ikke like festlig lenger. På nyere tunelltelt er gjerne denne svakheten møtt med mulighet for doble stangkanaler. Ved siden av å være lett å rulle ut og reise i sterk vind, har gjerne tunellteltet den herlige fordelen av å tilby god plass både i innerteltet og ytterteltet. Slik sett er tunellteltet herlig i dårlig vær: du har plass til adspredelse også innendørs!
Telt jeg kan anbefale:
- MSR Remote 2 (kuppel / 2 mannstelt)
- MSR Remote 3 (kuppel / 3 mannstelt)
- Helsport Spitsbergen X-Trem (tunell / 3 mannstelt)
- Helsport Svalbard High 3 (kombinasjon tunell og kuppel / 3 mannstelt)
- Helsport Lofoten X-trem 3 (tunell / 3 mannstelt)
I tillegg bør du ta en kikk på teltene til det nye, norske selskapet Barents Outdoor og kanskje spesielt Barents Stetind 3 Polar og Barents Arctic 3 Polar. Jeg har ikke erfaring med teltene, men siden firmaet har sitt utspring i Helsport, regner jeg med at dette både er kanonbra produkter!
Brenneren
Brennerens funksjoner er å smelte snø, koke vann, lage mat og varme opp- eller avrime teltet ved behov. Brenneren er på mange måter "hjertet" i teltlivet om vinteren og den tingen som kanskje skaper mest komf når kulda slår inn fra alle kanter.
Ved valget av hva slags - eller hvilken - brenner du skal ha med deg ut i vinteren, er det ett enkelt spørsmål som avgjør hele greia: hvor kaldt er det der ute? Min erfaring er den at dersom gradestokken kryper ned mot -10c eller lavere, da utgår propanbrenneren. Man får kjøpt propankolber som virker ned til -20c, men min erfaring er at det lett blir en traurig affære. Årsaken er den at når temperaturen faller, da faller også trykket i beholderen - og da reduseres varmeutviklingen, eller effekten, av brenneren sånn omtrent tilsvarende. Det er lite gunstig når du er kald og sliten og temperauren vaker rundt -20c, noe den ofte kan gjøre ute i den norske vinteren. Da har man lyst på noe mer effektivt.
Dersom det ikke er så kaldt, kan en av de nye supereffektive propanhurtigkokerene tas med. De er enkle, raske og så langt jeg har erfart, bra pålitelige. Noen ganger tar jeg med meg en slik en i tillegg til multifuelbrenneren slik at jeg kan bruke multifuel til å varme opp teltet, mens propanbrenneren brukes til å koke vann. Dette er i så fall ren, overdådig og unødvendig luksus. I alle tilfelle: husk at teltet brenner ned på 20 sekunder om det tar fata -- og all brenning avgir farlig kullos, så god lufting er et absolutt must. Man brenner kun i årvåken og konsentrert nærvær, Er vi flere i teltet, er det alltid en person som har fullt fokus og ansvar for brenneren hele tiden.
Kryper gradestokken ned mot -10c og kanskje enda lenger nedover, da tar jeg med meg min MSR XGK EX Extreme Multifuel. I flaskene fyller jeg vanlig Primus Powerfuel eller tilsvarende type rett fra MSR. Har jeg dette på plass, vet jeg at jeg har en brenner som virker like effektivt uansett temperatur. Hvis den kryper ned i -30c, er jeg førstemann til å innrømme at brenneren går effektivt slik at hyggen kan bre seg i teltet!
Brennere jeg kan anbefale:
- MSR XGK EX Extreme Multifuel (tåler "enhver" kuldegrad)
- MSR WindBurner (mister dyrbar effekt når man nærmer seg -15c. Fordelen med denne fremfor JetBoiler er at man kan kople til bla stekepanne, noe jeg setter stor pris på ;)
På hjemvei over Hardangervidda. Det er alltid vemodig, men minnene sitter alltid i: intet er som netter i telt ute i vinteren, hva enten det er i de dype kalde skogene eller som her, høy til fjells! Man lever lenge på det!